1. Innledning

Dette er en helt ny versjon av dette notatet. Visjonen om etablering av en landsdekkende bygdebase basert på Lokhis-modell har blitt fjernet. Notatet har blitt en generell vurderinga av bygdebase som alternativ til bygdebok.

En bygdebase kan defineres som en nettbasert løsning som forvalter og gir tilgang til gåds- og slektshistorie for et avgrenset område. Grend/kirkesogn er ofte benyttet som inndeling av adminstrative enheter i bygdebøker. En slik inndeling benyttes nå for Stryn kommune som utarbeider nye bygdebøker fordelt på 5 bind. Bygdebase som er basert på Lokhis-modellen er avgresnet til å omfatte Loen sogn.

2. Bygdebase sammenlignet med bygdebok

Løpende tilgang til ny informasjon.

I et bygdebokprosjekt er det boken som er brukergrensesnittet. Dersom brukeren skal få tilgang til ny arkivinformasjon må det trykkes en ny bok. Trykking av ny bok representerer gjerne alene en større kostander enn det å saffe data fra en ny kilde i datagrunnlaget.

Ved oppdatering av data fra en ny kilde i en bygdebase, er det nok å legge data fra den nye arkivkilden inn i bygdebasens kildemodul. Informasjonen blir da automatisk tilgjengelig i brukergrensesnittet uten ekstra tiltak og kostnader.

Et eksempel. Da foketellingen for 1920 ble frigitt, ble data fra denne lagt inn i kildebasen for Loen bygdebase. Folketellingen for 1920 ble definert som en egen kilde. Tellingen for hvert bruk/bosted ble registrert som kildehendelse og hver person ble registrert som kildeperson. De fleste personer som inngikk i tellingen var allerede registrert i personemodulen (bl..a. fra kirkebøker), og bruk/bosteder var tidligere registrert i modulen "bruk" Det eneste som måtte gjøres i tillegg til å registere enhetene, var å knytte ID til bruk/bosteder og kildepersoner. Alle data fra folketetllingen i 1920 ble dermed automatisk tilgjengelig via eksisterende brukergrensesnitt.

Den teknologiske utviklingen

Problemet med en Bygdebase vil være at den hele tiden må tilpasses til den teknologiske utviklingen. Selv om man kan være tilfreds med en løsning er det min erfaring at man etter 10 år må skifte til nye systemløsninger fordi de gamle ikke lenger støttes av nye operativsystemer/utviklingsverktøy. Bygdebaser må derfor ha en forankring i en varig organisasjon uavhengig av enkeltpersoner.

En bygdebok er et statisk produkt. Den er basert på informasjon som var tilgjengelig på utgivelsestidspunktet og den endres ikke. Boken kan imidlertid ha evig liv så lenge skrifttyper og språk består. For et bygdbokprosjekt er det tilfresstillende om IKT-kompetanse og kompetanse i historegransking er til stede for gjennomføringen av bokprosjektet. Det er ikke noe problem om denne kompetansen ikke er varig i det aktulle historielaget og blir borte i ettertid.

Mengden av informasjon

En bok har en begrenset størrelse. Om man skal ta med all informasjon med eksempler vil det sprenge alle rammer for presentasjon i en bok.

I en Bygdebase kan man starte med oversikter og så kan brukeren gå i dyden hvor det er av interesse. Derfor kan man ta med mye mer kildeinformsjon, eksempler, bilder og lenker til annen informasjon.

Utbredelse av slekter

Grender, gårder og delvis bruk er stedfestede enheter. For hver forekomst av disse enhetene kan det være naturlig å gi en samlet historisk fremstilling i bokform. Personer er ikke knyttet til samme stedfestede enhet gjennom hele livsløpet. Om man for et bruk/bosted skulle omtale hele slekten for inngiftede personer og etterslekten for utflyttede personer ville det sprenge alle rammer for en bok. Dessuten ville mange personer i deler av livsløpet kunne ha tilknytnnge til flere bruk og fullstednig slektsinformasjon for hvert bruk ville da bli dobbeltregistrering.

Historisk var det vanlig å finne ektefeller i lokalområdet. Mye av slekten ville man da finne innen området for en bygdebok. Likevel blir det springende å følge slekten i en bok. Selv om en person gifter seg til et annet bruk i området som dekkes av boken, må man bla til et annet stred i boken for å følge slekten. Enda vere blir det om en person har slektsopphav eller har flyttert til et annet område. Da vil man i boken bare kunne legge inn en fotnote, og leseren må slå opp i en anne bok om vedkommende i beste fall har boken tilgjengelig.

I en bygdebase kan man med enkle tastetrykk følge slekten innen hele området som dekkes av boken. For en landsdekkende bygdebase vil dette gjelde hele landet. For Loen bygdebase kan man egentlig si at den er verdensomspennede for egen slekt. Dette begrunnes med at aner og etterslekt er registrert komplett for egen slekt. I familens slektstre kan man med enkle tastetrykk følge slekten til Amerika og få full oversikt over alle etterkommere som har etablert seg der. I en database kan det også legges lenke til tekst som omtaler gårder og bruk/bosteder.

Sperrefrister for arkivdata

For offentlige arkivdata er det sperrefrister for innsyn. For noen arkivkilder er dette av omsyn til personvernet og for statistisk materiale blir innsyn sperret i 100 år for å sikre korrekte oppgaver til statistikken.

Bygdebøker har den fordelen at det kan publiseres informasjon om alle nålevende personer uten restriksjoner i forhold til personvernet. Det forutsetter at informasjonen samles inn fra den det gjelder og godkjennes av denne for publisering i bok. Jeg antar at data innsamlet til dette formålet ikke uten videre kan inngå i en bygdebase som gjøres fritt tilgjengelig på nettet?. En ny bygdebok vil derfor være mer ajour enn en bygdebase på samme tidspunkt. Det kan imidlertid ikke trykkes ny bygdebok hvert år. For Stryn kommune trykkes det nå oppdaterete bygdebøker. Forrige versjon av bygdebøker ble publisert for ca 50 år siden. Bygdebøker må derfor også oppfattes å ha etterslep i tid.

I et historisk perspektiv er det bortkastet å samle inn persondata lokalt fordi den samme informasjonen etableres i arkivene i digital form og frigis automatisk etter hvert som tiden går og sperrefristene flyttes. (eksempel: Folkereigsteret med sin historikk)

Brukervennlighet

I min ungdom hadde jeg en visjon som jeg kalte "Home system". Når jeg omtalte dette for andre, ristet de på hodet og bemerket at for en gammel bestefar ville det nok uansett være enklest å bla i bøker.

Nå er "home system" en realitet hos meg. Jeg "gamle bestefar" kan nå sitte i godstolen på datarommet og foran meg har jeg familiens storskjerm (stor dataskjerm). Her har jeg tilgang til alle TV-programmer som inngår i vårt abonnement, og for hovekanalene er det tilgang til programmer fra tidligere på dagen. Her har jeg oversikt over hele vår slekt både her i landet og i Amerika og oversikt over alle slekter i Loen sokn. Hele bildearkivet er også tilgjengelig med søkeord for hendelser og knyttet til personer i slektsbasen. Etter hvert som hukommelsen blir dårligere, blir det økende behov for å gjøre oppslag. I bokhyllene står alle versjoner av bygdebøker for kommunen men disse får stå og støve ned. Gamle bestefar slår opp på dataskjermen

Konklusjon. Konseptet bygdebok er en kombinansjon av gårds og brukshistorie kombinert med slektshistorie. Historien for gårder med sine bruk er det naturlig å publisere som tekst med illlustrasjoner. Dette kan gjøres i bokform. Slektshistorien hører derimot naturlig hjemme i den digtale verden og forvaltes best i databaser. Man kan ikke sitte og lese i en bok og bare klikke på en side i boken og gå over til den digitale verden. I den digtale verden kan også tekst gjøres tilgjengelig. Mens man blar i en slekt på dataskjermen kan man bare klikke på en person og automatisk gå inn i historiebeskrivelsen for gården vedkommende kommer fra. For konseptet gårds- og slektshistorie er mitt valg Bygdebase.

3. Bygdebasemodeller

Denne omtalen omfatter bare 2 modeller som jeg har testet ut. Det er modellen som er lagt til grunn for min private bygdebase for Loen sogn, kalt Lokhis-modellen. Videre har jeg delvis testet en modell som jeg har kalt "Teksrt + HBR" eller bare HBR-modedllen. For disse modellene foreligger det egen modellbeskrivelse og omtalen i dette notatet er derfor avgresnet.

3.1 Lokhis-modellen

Lokhis ble valgt som arbeidstittel for et samarbeidsprosjekt mellom meg og min sønn Olav. (LokHis = LokalHistorisk Informasjonssystem). Dette prosjektet ble etablert i forbindelse med at utskrifter på papir fra mine data ble erstattet med direkte oppslag mot datagrunnlaget. Det er opplegget for dette prosjektet som har fått betegnelsen "Lokhis-modellen".

Med basis i Lokhis-modellen har det blitt etablert en komplett bygdebase for Loen kirkesogn. Den fullstendige databasen er nå en privat bygdebase uten tilgang for andre. Deter lagt ut en forenklet versjon på nettet med betegnelsen Loktest. I denne nettversjone er det ikke med detaljopplysninger om personer født etter 1920. I tillegg til å gi informajon om historiske personer er det meningen at Loktest skal gi muligheter for å bli kjent med lokhis-modellen. Det er tilgang til Loktest på mitt nettsted hvor det er lenke til "Lokhis"

Det er også laget en modell-beskrivelse for Lokhis-modellen . Når det gjelder detaljer, vises det til denne modellbedkrivelsen

Det er valgt en løsning som tilsvarer gards- og slektshistorie i bygdebøkene. Dette har gitt rammen for hvilke data som må inngå i løsningen og hvilke skjermbilde som må utvikles.

Datagrunnlaget er strukturert slik at det kan programmeres et brukergrensesnitt som gir alle aktuelle skjermbilder på direkten eller at det etableres et komplett sett med skjermbilder ved satsvis gjennomkjøring. Bygdebasen for Loen har satsvis generering av skjermbildene. En slik generering kjøres etter hver oppdatering og tar ca 40 sekunder. Oppslag mot ferdige skjermbilder tar nesten ikke tid. Hvis det skullle etableres en landsdekkende løsning måtte det velges en løsning med generering av kjermbilder enkeltvis på direkten.

Datagrunnlaget består av separate moduler som etableres fra diverse offentlige arkiv. Alle modulene er tilordnet en overordnet datamodell basert på prinsippenne for relasjonsdatabaser. Det er etblert alle relasjonstabeller som trengs for å kunne genere alle aktuelle skjermbilder automatisk. Dette omfatter også relasjoner mellom gård, bruk og person på den ene siden og lenker til tekst, bilder og kart i arkiver utenfor databasen.

Familerebildet er formulert som slekstre. Visulet gir dette et godt grunnlag for å bla i slekten i alle retninger. Slektsrelasjoner er basert på at alle personer har en far og en mor. Når dette er ukjent- stopper sletslenken. I tilfeller med særkullsbarn gir denne modellen grunnlag for å vise hvilke barn som har de ulike personene i et parforholdet som foreldre.

Når det gjelder en modul kalt "bruk" er denne basert på bygdeboken for Stryn fra 1970-tallet. Den etablerte modulen omfatter Loen sokn, alle gården i sognet, de gamle gårsbrukene på gårdene, nye boligeiendommer etablert før 1960 samt eiere og brukere (bygslere) knyttet til bruk/bolig. I forbindelse med bygdebokarbeidet ble det hentet ut en matrikkleutskrft som ble trykket opp. Denne utskriften er dateret:1968.

Som omtalt i avsnittet med sammenlingning av bygdebase med bygdebok er det krevede både å etabler og drifte en bygddatabase over tid. Siden Lokhis for Loen ble etablert har det blitt nødvendig å skiftre plattform flere ganger. Siste versjonen er fra 2014. Fra min side legges det nå opp til at forvaltningsdelen med oppdaterin av Lokhis for Loen avsluttes etter min tid. Genererte skjermbilder (se omtale ovenfor) er basert på html og vil kunne ha lenger levetid enn databasen som er benyttet, med da uten oppdatering. Med dette som bakgrunn har Lokhis for Loen blitt brukt aktivt for å makredføre ideen om en landsdekkede bygdebase basert på lokhismodellen. Arkivverket har bygget opp sine arkiver for andre løsninger, og jeg forventer ikke at Arkivverket skal ender sine datastrukturer for å reealisere en løsning basert på Lokhis-modellen.

3.2 HBR-modellen

Lokhis-modellen er i stor grad basert på kopi av offentlige kilder. Det er derfor naturlig at Arkivverket har grunnlag for etablering av datagrunnlaget for en lokhis-modell. Etablering av en slik tabellstruktur vil imidlertid koste penger og hensynet til etablering av en landsdekkende bygdebase er ikke den oppgaven som prioriteres høyest.

Av hensyn til forskning på befolkningsutvikling og ander formål etableres det nå et historieks befolkningsregister (HBR). På mange måter ligner dette på slektsdelen i Lokhis-modellen. Det etbleres kildedata tilbake til ca. 1800 og eventuelt lenger bakover i de tilfellend hvor data digitaliseres og transkriberes for Digitalarkivet. I følge omtalen for prosjektet skal det etbaleres familieside og livsløptalell. Tilgangen til data er begrenset av hensyn til personvern og statisikkloven. Det legges imidlertid opp til at registeret skal videreføres til det kobles til Folkeregisteret som ble etablert i 1964. Historiske data er dermed sikret for fremtiden og for forskningen, og vil bli tilgjengelig for vanlig oppslag etter hvert som sperregrensene flyttes.

Man kunne tenke seg at HBR kunne inngå i Lokhis-modellen med slektsdelen. Da er det imidlertig bedre å tenke seg en helt ny modell som baseres på bruk av bare offentlige data med offentlig brukergrensnitt. Det blir da ikke noe Lokalt ansvar for etablering og drift av databaser og brukergresnsnitt.

Det er derfor definert en ny modell kalt HBR-modellen. I følge denne modellen vil HBR utgjøre slektsdelen mens det utvikles en tekstbasert løsning for den stedfestede delen med grend, gård, bruk samt eiere og bukere (bygslere)

HBR og Lokhis har samme logikken for etablerein av familieside og livsløptabell. Som standard inngår dette i opplegget for HBR uavhengig av behovet som kilde for gårds og slektshistorie. Produktene i HBR er imidlertid ikke identiske med tilsvarende i Lokhis-modellen

Familiesiden i HBR er utformet som en liste som omfatter aktuell person samt foreldre, søsken, partner og barn. På sammen måten for for familiesiden i Lokhis, kan det klikkes på en person i familien og få opp ny familieside for denne. Personlig liker jeg bedre familiesiden i Lokhis-modellen som er utformet som slektstre. Videre har jeg intrykk av at man i Lokhis har litt større mulighet for å sikre korrekt innhold for personene i familielisten, hvor person registreres som egen entitet i basen.

Den største forskjellen i familiebildet mellom Lokhis og HBR går ut på at det i familiebidet i Lokhis er mulig å knytte bilder, tekst og kommentarer til hovedpersonen fra lokale kilder. Denne muligheten finnes ikke i hbr-modellen. Det vil medføre at teksdelen etter HBR-modellen også må ha en slektsdel. HBR-modellen blir dermed nærmest et komplett manus til en bygdebok hvor det nye hovedsaklig er livløptabellen.

Livsløptabellen har to-trinns opplsalg i HBR. Den viser kildepersoner med mulighet for å slå opp en nytt bilde som viser alle personer som inngår i kildehendelsen med en linje for hver person. Dette er etter min vurdering en løsning som gir bedre oversikt enn kildesiden i Lokhismodellen. Innoldet i livsløprtabelle for de to modellene er stort sett det samme, men tabellen for Lokhis kan ha med lokale kildehendelser.

HBR-modellen har blitt testet for et lite utvalg av eiere og brukere knyttet til bruk 70/6 i Stryn kommune. Lenkingen av kildepersoner er ikke komplett i utgangspunktet. For 1 utvalgt person i testmaterialet, ble innholdet i HBR supplert med lenking utført av en person knyttet til HBR. Lenkingen ble da fullstendig i forhold til "fasiten" fra Lokhis. I følge den som utførte lenkingen tok dette bare 2-3 minutter for denne ene personen.

På samme måten som for lokhismodellen er det laget en modell-beskrivelse også for HBR-modellen . Når det gjelder detaljer, vises det til denne modellbedkrivelsen